Drep ikke en sangfugl er en klassiker som er oversatt til 40 språk og solgt i over 30 millioner eksemplarer. Romanen er på 1001-lista over bøker du bør lese før du dør – altså en bok man absolutt bør lese. Av en eller annen grunn har jeg trodd at denne boka var ganske annerledes og veldig trist, så det har nok medvirket til at den har blitt stående ulest i bokhylla helt fram til nå. Men med alt skriveriet rundt Harper Lee og hennes nye bok Go set a watchman – som altså egentlig ikke er en oppfølger til denne, men mer en forgjenger (les mer om Harper Lee og den nye boka her), så fant jeg ut at tiden var overmoden for å få lest Drep ikke en sangfugl. Og jeg ble faktisk overrasket over at jeg likte boka så godt som jeg gjorde.
Scout er fortellerstemmen i boka, og vi får høre om hennes og broren Jems oppvekst i en liten sørstatsby i 1930-årene. Faren Atticus er advokat og får en sak der han skal forsvare en farget mann som har voldtatt en hvit kvinne. Dette går ikke upåaktet hen i sørstatsbyen, og gjennom barnas perspektiv får vi innblikk i de voksnes rasistiske og klassebevisste holdninger. Atticus Finch er en klippe i barnas liv, og forholdet mellom Scout og Atticus er det som gjør boken virkelig verdt å lese. Fra et pedagogisk synspunkt er det en fryd å se hvordan Atticus håndterer oppdragelsen av barna, noe som ikke alltid samsvarer helt med hvordan læreren og skolen mener oppdragelse og undervisning skal skje. Alt dette indirekte fortalt fra Scouts perspektiv.
Nettopp fordi jeg likte så godt hvordan forholdet mellom far og datter blir formidlet, så er jeg sterkt i tvil om jeg skal lese Go set a watcman. Av omtalene jeg har lest ser jeg at Atticus sin rolle som litterært ikon for anti-rasisme blir rystet. I tillegg blir også den nye boken omtalt som et mer uferdig utkast (bl.a. i Aftenposten). Det taler for at jeg ikke skal lese Harper Lees nye bok, men så er det denne nysgjerrigheten da…
Om du har vurdert å lese Drep ikke en sangfugl så ikke vent lenger – les den! Så får tiden viser om jeg tar sjansen på å lese Go set a watchman.
Draumeverda 
Hei, så kjekt å se deg igjen her inne! Fikk med meg ditt forrige innlegg for få minutter siden og forstår godt hvorfor det ikke har blitt allverden med tid til lystlesing. Av og til må andre ting enn lystlesing prioriteres. «Drep ikke en sangfugl» leste jeg tidligere i sommer og likte den veldig godt, og jeg gleder meg til å lese «oppfølgeren» som kommer på norsk om få uker! Ha en fin lørdag 🙂
Takk Beate, det var hyggelig sagt:) Har nok blitt mest faglitteratur det siste året ja, så har vært veldig kjekt å lese litt andre ting i sommer. Håper jeg klarer å fortsette med det utover høsten, selv om det blir travlere tider nå. Venter litt med Harper Lee sin nyeste, får følge med hva dere som leser den synes;)
Jeg har heller aldri fått rotet meg til å lese denne, men nå skal den lengre opp på leselista mi 🙂 god sommer!